Om historien til Jacob Aalls gate 29Hammerstadsgaten

Jacob Aalls gate 29 ble bygget i 1907 - 08 og de første beboerne flyttet inn høsten 1908. Gården var i privat eie frem til 1982.

Gården ble påbegynt i 1907 og bygget av murermester Gunder Andersen, som sto som byggherre. Gården ble bygget for salg og gårdens antageligvis første eier var ekteparet Haagensen. Farfar til Bjørn Kulsrud, som fortsatt bor i gården, ble tilbudt å kjøpe gården rundt 1910-12, men han takket nei.
Haagensens overførte gården til Inger Fuglerud (f. Aslaksrud) og hennes bror. Inger Fuglerud var født i 1910 og hun og broren har antagelig overtatt gården en gang på 1920-tallet.
Da broren til Inger Fuglerud døde gikk hans andel til Inger Fugleruds far. Han kjøpte ut datteren, altså I. Fuglerud, og ble eneste eier av gården.
Da han døde ble Randi Aslaksrud gårdens neste eier. Tor Aslaksrud overtok gården i 1981 for kr. 900.000,-. Hvis det var slik at beboerne ønsket å kjøpe gården for å stifte borettslaget, sa regelerket på den tiden at gårdeieren måtte selge gården til kommunen som så skulle selge den videre til beboerne. Karin Kulsrud, som bor i gården, fikk tilfeldigvis kjennskap om dette og tok initiativet til å danne borettslag. En forutsetning for å kunne gjøre dette var at over 50% av beboerne var interessert i å kjøpe og en annen forutsetning var at borettslaget kunne eie maks to leiligheter hvis ikke alle som bodde i gården ønsket å kjøpe. To av beboere valgte å ikke kjøpe pluss at gården ønsket å beholdt en leilighet som vaktmesterleilighet; Karin Kulsrud fikk likevel unntak fra denne regelen. Tor Aslaksrud måtte derfor selge gården til kommunen.

I 1982 ble Borettslaget Jacob Aalls gate 29 dannet. Gården ble solgt til beboerne for kr. 1.040.390,-, som var kjøpsprisen til Aslaksrud pluss omkostninger (ca. kr. 100.000,-). (Kilde: Karin Kulsrud.)

I 1983 ble det bygget bad med toalett i de fleste leilighetene. (Det var opprinnelig bøttedo i baktrappene frem til 1951 da det ble installert wc i bakrappene). Bygging av baderom i leilighetene ble organisert av borettslagets styre, men ble bestilt og betalt av den enkelte andelshaver. Samme år ble det lagt nytt tak på gården og det ble lagt nye stigeledninger. I dag har selvfølgelig alle leiligheter baderom og flere andelshavere har etter 1983 oppgraderte baderommet eller bygget helt nytt bad.
I 1987 valgte de fleste å skifte ut de opprinnelige vinduene fra den gang gården var ny. Også dette ble bestilt individuelt og påkostet av den enkelte andelshaver. Våren 1988 ble det montert nye balkonger som var større enn de opprinnelige. Etter 80-tallet har mange leiligheter fått individuelle romløsninger da mange har valgt egne løsninger for plassering av bad, kjøkken og soverom.

Rehabilitering og større vedlikehold siden 80-tallet:
1993: hovedoppgangene pusset opp;
1999: omfattende oppussing av fasaden og vegg mot bakgården samt dreneringsarbeider på forsiden og i portrommet;
2002: utskiftning og utbedring av ventilasjonsviftene;
2005: platting av et område i bakgården;
2008: utbedring og drenering av kortveggen mot bakgården
2013: fullstendig brannsikring av gården i hht brannforskriftene pluss installasjon av nye dører til leilighetene
2014: rehabilitering av gårdens skorsteiner i hht brannforskriftene
2015: rens og vedlikehold av stikkledningen til det offentlige avløpsnettet

Som alle andre hus og bygårder har det i tillegg til det som er nevnt over vært en løpende oppgradering og vedlikehold av bygningen og eiendommen.

Hvis du er interessert i å se noe av korrespondansen fra 1907-08 i forbindelse med byggingen av gården så klikk på arket under.

Link til gammelt arkiv

 

Om Jacob Aalls gate og området rundt

Bilde av Jacob Aalls gate fra 1910

Bildet over er Jacob Aalls gate i 1910 og tatt fra Valkyrie plass med Valkyriegata kryssende i forgrunnen. Bygningene på bildet er de samme som idag; bygningen med dagens skobutikk er den nærmerst til venstre. Oppover i gaten på høyre side er nr. 29 godt synlig.

Bilde av krysset Jac Aalls gt og Hammerstads gate

Jacob Aalls gate er oppkalt etter den norske godseieren og politikeren Jacob Aall. Jacob Aall var eidvollsmann og bl.a. oversetter av Snorres Kongesagaer. Han ble født i Porsgrund den 27. juli 1773 og døde på Nes Jernverk i Holt den 4. august 1844. Gaten går parallelt med Kirkeveien fra Vestkanttorget, (Amaldus Nielsens plass) i bydel Frogner via Majorstuen og løper sammen med Fagerborggaten ved Sophus Bugges plass i bydel St. Hanshauen.

Bildet til høyre er fra Jacob Aalls gate i 1907. Innover i bildet går Hammerstads gate, første tverrgate er Jacob Aalls gate og i bakgrunnen går Kirkeveien. Klikk på bildet for å lese hele historien.

Før utvidelsen i 1879 het gaten Max' Gade, oppkalt etter Max Samson, og lå i Aker kommune. Det litt større bildet er tatt fra Hammerstads gate, første vei som krysser er Jacob Aalls gate og bortenfor sees Kirkeveien. Klikk på bildet for en mer detaljert beskrivelse av området; artikkelen er sakset fra Aftenposten en gang på 80-tallet.
Vestkanttorget i 1935Jacob Aalls gate er preget av gårder fra 1890-årene. Gårdene på høyre siden nedenfor Bogstadveien er fra 1927-1943. Trevillaene helt nederst er fra 1895 og gårdene øverst i gaten er en del av Jessenløkken.

Jessenløkken på Fagerborg strekker seg fra Kirkeveien, Gørbitz' gate, Jacob Aalls gate og Suhms gate. Området fikk navn etter kjøpmann Heinrich Jessen, som i 1856 eide løkkene Sorgenfri og Solitude.

Kirkeveien X Ole Vigs gate

Schønings gate ble i 1879 oppkalt etter historikeren Gerhard Schøning (1722-1780) som var rektor ved Trondhjem Katedralskole og var en av stifterne av Vitenskapsselskabet i Trondhjem.

Hammerstads gate fikk sitt navn i 1879 etter stortingsmann og gårdbruker Ole Larsen Hammerstad (1817-1873). Kart fra 1881 viser at denne gatens navn var Hammerstads Gade og var så sent som i 1896 anlagt og bebygd kun fra Industrigata til Schultz' gate, altså kun ett kvartal.

Jacob Aallsgt 46 og Suhmsgate 1908

Idag går gaten fra Industrigata til Gydas vei. Husrekken 1 til 11 ble bygget på 1880-90-årene ble solgt fra Balkeby. Den gamle trehusbebyggelsen som opprinnelig sto der brant i 1879. Nr. 7 ble bygget i 1887 og var et arbeidshjem for blinde og senere et barnehjem.

Bildet til høyre er Jacob Aalls gate 46 slik det så ut i 1908. Bildet er tatt ovenfor Suhms gate. På tvers i bildet går Suhms gate, nedover i venstre del av bildet går Jacob Aalls gate og Kirkeveien er lengst til høyre (ikke synlig).

Offisielt navn på Balkeby var Kunstnerlund som var et tidligre løkkeområde utskilt fra Nedre Blindern. I 1856 ble området kjøpt og utparsellert av maleren Peder Balke (1804-1887) som selv bodde der. Området omfattes sør for Industrigaten og nordøst for Hammerstads gaten, begrenset av Schultz gate og Bogstadveien.

Krysset Bogstadveien og Industrigaten 1936

Industrigaten var dengang hovedgaten. Det var Balkes hensikt å skaffe småkårsfolk gode boliger, så en forstad av trehus vokste opp. I 1865 hadde området ca. 300 innbyggere. Da den ble innlemmet i byen hadde den vel 60 hus og 1.100 innbyggere. En brannkatastrofe i 1879 la 42 av husene i aske. Dette var siste gang byens offentlige brannvesen utløste katastrofealarm og mobilisering av borgernes brannvern ved brannskudd, som var varselskudd fra festningen. 'Balkeslottet', som hadde adresse Bogstadveien 27, ble revet i 1932.

Sorgenfrigaten går fra Majorstuveien til Suhms gate. Før byutvidelsen lå også denne gaten i Aker og het Carl den XV's Gade. Fikk i 1879 navn etter løkken Sorgenfri. Gaten er stort sett bebygd med gårder i tiden fra 1880 til 1. verdenskrig.

Bilde av Vestre Aker Kirke

Kirkeveien var opprinnelig en bygdevei mellom Skarpsno (Skillebekk/Gimle) og Ullevål gård før den i 1855 ble anlagt som gate. Dette skjedde i forbindelse med at Vestre Aker kirke ble bygget og veien fikk navnet etter den nye kirken. Strekningen fra Valkyriegaten var i 1920-årene en vakker bjerkealle med bare noen få små hus langs siden. Den første allebeplantningen besørget Fritjof Nansens mor og Charlotte Andersen på Tuengen gård for. Kirkeveien sett fra MajorstukryssetFør 1948 var Kirkeveien grensen mellom Oslo og Aker.
Veien går idag fra Frogner plass til Geitmyrsveien og er en av de viktigste gatene i de vestre bydeler.

Bogstadveien går fra Hegdehaugsveien til Sørkedalsveien. Ble i 1879 oppkalt etter Bogstad gård og het opprinnelig Sørkedalsveien. Veien har hatt trikkelinje siden 1894. Holmenkollbanen hadde frem til 1985 stasjon på Valkyrie plass og nedgangen var plassert der det i dag står et gatekjøkken. Majorstukrysset 1935
 

Om Majorstuen

Majorstuen var en forpaktningsløkke under Blindern gård. Opprinnelig var det to løkker, Strømboløkken og Svendsløkken. Majorstunavnet kommer etter løkkehuset Majorstua. Bilde av Majorstua Restaurant - Krysset Kirkeveien og Sørkedalsveien

Sansynligvis skriver navnet seg fra ingeniørskaptein med majors rang, Michael Wilhelm Sundt ( - 1759). Det vites ikke om han bodde på Majorstuen, men hans enke forpaktet den i mange år. Der Majorstuhuset søndre fløy nå ligger, ved Sørkedalsveien, ble det i mange år drevet bevertningssted som var et yndet mål for spaserende Kristiania-borgere. Særlig var friluftsserveringen i hagen populær, men med sporveien og Holmenkollbanen ble denne idyllen brutt. I 1913 ble huset ved Sørkedalsveien revet. Majorstuen Stasjon i 1930-årene

Majorstuen stasjon ble bygget i 1898. Fra 1880-årene lå det en sykkelbane på det nåværende stasjonsområdet, hvor Kristiania Bicykle Klub holdt sine stevner. I 1894 kom det sporveislinje fra Jernbanetorget. De endrede trafikkforholdene i 1890-årene gjorde Majorstuen til et interessant byggefelt. Bebyggelsen vokste først frem sør og nord for Bogstadveien mellom Balkeby, Valkyrieplass og Majorstuen. Deretter bredte den seg fra 1914 langs Kirkeveien. Valkyrie plass

Fra slutten av 1920-årene og frem til 1939 kom strøkets tredje store byggeperiode. Majorstuhuset med ny stasjon for Holmenkollbanen (1930-1934) ble bygget i forbindelse med åpningen av undergrundsbanen fra Nationaltheateret. Stasjonen ble ombygd i 1992. Blokkene langs Sørkedalsveien i flukt med stasjonen ble bygget i 1930-årene og blokkene mellom Marienlyst og Kirkeveien er også fra denne perioden.

Bilde av Majortuen Kirke

Majorstuen Kirke ble bygget i 1925 og het opprinnelig Prestenes Kirke.

Kino-Palæet ble bygget som privat kino like foran det gamle Philips-bygget, der idag KPMG-bygget står. Kinoen ble senere overtatt av Oslo kommune og revet i 1964. På tomten like ved, Fr. Nansens vei 6, bygde et aksjeselskap Colossuem Kino. Kinoen åpnet 14. januar 1928 og er en av Oslos flotteste; kuppelen har en diameter på over 40 meter og er omtrent like stor som Peterkirkens kuppel.
Philipsbygget der KPMG-bygget idag står Under den 2. verdenskrig ble kinoen benyttet til en rekke massemøter av de nazistiske myndigheter, både av NS og den tyske okkupasjonsmakten. Kinoen ble totalskadet i en brann 15. februar 1963, men ble gjennåpnet i 1964.

De viktigste forretningsgatene på Majorstuen, Bogstadveien og Kirkeveien byr på et vidt spekter av forretninger og bydelen har en rekke restauranter og kaféer. Bilde av Colossuem kino 1933 En av de meste attraktive boliggatene på Majorstuen er Jacob Aalls gate som går fra Vestkanttorget, krysser Bogstadveien og lenger opp Jessenløkken og løper sammen med Fagerborggaten ved Sophus Bugges plass. Bydelen er en av Oslos aller mest attraktive boligområder.

Boligkomplekset Nye Majorstuen ble oppført i 2005-2009 i Sørkedalsveien.
I Vognhall 5, den siste gjennværende av de gamle trikkestallene, ligger Sporveismuseet.
Politistasjonen ble opprettet i 1974 i Majorstuveien 36, og flyttet i 1993 til Sørkedalsveien 27.

 

Kildemateriale: Oslo Byleksikon. Bildene er hentet fra boken Oslo i gamle og nye bilder og fra www.digitaltmuseum.no.

Creative Commons-lisens
Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-Ikkekommersiell-IngenBearbeidelse 3.0 Norge lisens.